Selv om flertallet har tillit til dekningen av koronapandemien i norske medier, skiller norske leger og sykepleiere seg ut som en gruppe der en større andel er kritiske, viser Medieundersøkelsen 2021.

Medieundersøkelsen 2021 har i år koronapandemien og mediene som tema. Faglig ansvarlig Erik Knudsen presenterer funnene under Nordiske Mediedager 7. mai.

I tillegg til et tilfeldig utvalg av den norske befolkning, samt de vanlige gruppene norske journalister og redaktører, er denne gang også leger og sykepleiere med i undersøkelsen - i form av medlemmer av Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund.

Generelt viser undersøkelsen at mediene får mye ros for dekningen av koronapandemien, og at tilliten til mediene er relativt høy. Men den viser også at det er forskjeller mellom gruppene. 

Se debatten på Nordiske Mediedager live her

Lavere tillit blant helseansatte

Et eksempel er spørsmålet om man har tillit til at journalistene som dekker pandemien har har tilstrekkelig forståelse og kunnskap til å formidle korrekt informasjon om koronakrisen.

– Legene og sykepleierne skiller seg klart ut – de har en god del lavere tillit til at koronajournalistene kan sakene sine, sammenlignet med publikum, sier Erik Knudsen.

De spurte har rangert tilliten sin på en skala mellom 1 (ingen tillit) og 5 (svært høy tillit). Snittet av legene og sykepleierne plasserer seg litt under midten på en slik skala, mens befolkningen generelt er over midten.Journalistene og redaktørene er – ikke overraskende, kanskje – i den øvre enden av skalaen.

– Én årsak til at helsegruppen her er mer skeptiske kan være at man oftere legger merke til mangler og unøyaktigheter når mediene omtaler tema som man selv kan mye om. Dette ser vi et eksempel på når det gjelder legene: de som jobber med Covid-19 har i snitt mindre tillit enn de legene som ikke gjør det, sier Knudsen.

Samtidig har legene og sykepleierne ganske høy tillit til informasjonen i mediene når det gjelder hvordan coronaviruset har oppstått og spredd seg i verden.

– Så det er ikke sånn at de har mindre tillit til alle deler av mediedekningen, understreker Knudsen. 

Les årets Medieundersøkelse

Stor andel mener dekningen har vært ubalansert

I spørsmålene som dreier seg om å evaluere mediedekningen av koronapandemien finner vi et lignende mønster:  

– Redaktørene er entusiastiske og mener dekningen har vært kjempebalansert. Journalister er litt mindre entusiastisk, men er fortsatt noe enig i påstanden om at dekningen har vært balansert. Publikum er litt mindre enig, men legene og sykepleierne er tydelig mindre enig, forteller Knudsen.

Hele 35 prosent av legene er uenig i påstanden om at dekningen har vært balansert, det vil si mer enn hver tredje lege.

Sykepleierne er den gruppen som er mest enig i påstanden at mediene har bidratt til å gjøre dem engstelig, selv om flertallet også her heller mot at dekningen har gjort dem tryggere.

For mye om døde og smittede

Både leger og sykepleiere mener at mediene har hatt for mye oppmerksomhet på antallet alvorlig syke og døde, som for eksempel å gi hyppige oppdateringer og push-notifikasjoner om antall nye smittede og døde.

Nesten halvparten av legene og sykepleierne mener det har vært for mye oppmerksomhet rundt dette. 

– Men det er ikke sånn at journalistene og redaktørene er så fryktelig uenige. Faktisk er 38 % av journalistene og 36 % av redaktørene enig i påstanden, og her finner vi ingen forskjeller mellom journalister og redaktører som har jobbet med covid-19-saker, og journalister og redaktører som ikke har det, sier Knudsen.

Full kollisjon om eksperter

Et spørsmål der de medieansatte og helseansatte er på kollisjonskurs, er derimot i spørsmålet om hvem som bør intervjues som eksperter og kilder i koronadekningen.

Respondentene må ta stilling til to gjensidig utelukkende påstander og si hvem de er mest enig med. Den ene ønsker seg mer mangfold av eksperter og den andre ønsker seg at helsemyndighetene prioriteres som eksperter.

– Her ser vi en tydelig forskjell mellom journalister og redaktører på den ene siden, og helsegruppen og befolkningen på den andre. Journalistene og redaktørene er totalt i utakt med de andre gruppene. 

Der journalister og redaktører helst vil ha et mangfold av eksperter, så mener resten det stikk motsatte – nemlig at det først og fremst er helsemyndighetene som må komme til orde.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn, men en rimelig antakelse er at journalistene og redaktørene her følger ryggmargsrefleksen og ikke ønsker å være et mikrofonstativ for helsemyndighetene, men heller ønsker å få inn andre stemmer, sier Knudsen.

Han viser til den svært omdiskuterte Debatten på NRK, der både Charter-Svein og Lothepus var hentet inn, i tillegg til eksperter fra helsemyndighetene.

Medieundersøkelsen 2021 har korona og mediene som hovedtema, og blir lagt frem under Nordiske mediedager 5. - 7. mai. Et representativt utvalg av befolkningen har deltatt, samt medlemmer av Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen.

Medieundersøkelsene blir utført av Respons, ved Thore Gaard Olaussen. 

Faglig ansvarlig er Erik Knudsen, forsker ved MediaFutures Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation, UiB.