I 17 år har Medieundersøkelsen spurt om nordmenns tiltro til mediene. Aldri har den vært høyere enn i år.

Medieundersøkelsen presenteres i sin helhet under Nordiske mediedager i Bergen 6. Mai. Årets hovedtema er medienes dekning av forskning og vitenskap, med spesielt fokus på klimajournalistikken. 

Men også andre temaer som Ukraina-krigen er med, og vi har selvsagt også i år spurt enkelte gjengangerspørsmål, som gir en unik tidslinje over folks holdninger til media.

Medieundersøkelsen har spurt om nordmenns tillit til medier siden 2005. Vi har aldri målt så høy tillit til mediene som i årets undersøkelse, sier Erik Knudsen, som er forsker ved MediaFutures ved Universitetet i Bergen og faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen.

39 prosent av de spurte sier de har stor tiltro til mediene i undersøkelsen som ble tatt opp i februar-mars. Det er en formidabel økning på tre år. Samtidig sier 50 prosent at de har noe tiltro, slik at det kun er én av ti spurte som uttrykker mindre eller ingen tiltro til mediene. I 2019 var det over hver fjerde spurte som hadde mindre eller ingen tiltro.

I 2019, etter Bar-Vulkan-saken, målte vi et historisk bunnivå for nordmenns tillit til medier i vår tidsserie. Året etter, like etter Norge stengte ned i forbindelse med bekjempelsen av COVID-19, var tilliten tilbake til «normalnivå», sier Knudsen.

Tilliten økte noe i november samme år og holdt seg stabilt i mars 2021.

I år ser vi imidlertid en betydelig økning i folks tillit til mediene. 39% har i år stor tiltro til mediene. Til sammenligning hadde 13% stor tiltro til mediene etter Bar-Vulkan-saken i 2019, sier Knudsen.

 

 

Runde

I hvilken grad har du tiltro til nyhetsmediene generelt?

April 2019

Mars 2020

November 2020

Mars 2021

Mars 2022

Ingen tiltro

3 %

1 %

2 %

2 %

2 %

Mindre tiltro

23 %

14 %

13 %

12 %

9 %

Noe tiltro

60 %

63 %

56 %

58 %

50 %

Stor tiltro

13 %

22 %

29 %

28 %

39 %

Total

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

 

Knudsen understreker at man i analysene av endringene i tillit over tid har tatt høyde for at alder, kjønn og utdanning kan påvirke resultatet. 

Endringen fra i fjor er såkalt statistisk signifikant noe som gjør oss mer sikker på at endringen er reell.

Alt i alt er dette hyggelige tall for norske medier. Tidligere har det blitt kjent at Medieundersøkelsen også viser at nordmenn har stor tiltro til norske mediers dekning av Ukraina-krigen, og Knudsen tror det kan være en sammenheng her.

Det er vanskelig å fastslå årsaken til at tilliten øker. En mulig forklaring kan være en såkalt «rally around the flag effect» som innebærer at folk får økt tiltro til sentrale samfunnsinstitusjoner i kjølvannet av store kriser. Vi vet fra tidligere forskning at kriser og kriger, som krigen i Ukraina, ofte fører til at folk får økt tiltro til pressen.

Grafene under viser utviklingen av gjennomsnittet over nordmenns tillit fra 2005 til i dag:

 

 

Dette er Medieundersøkelsen

Nordiske Mediedager har siden 1999 laget den store Medieundersøkelsen. De årlige medieundersøkelsene gir blant annet innblikk i hva journalister og redaktører mener om medienes innhold og innflytelsen journalistikken har, og hvilken tillit publikum har til medienes innhold. 

I tillegg har vi siden 2006 hatt med en tredje respondentgruppe, som varierer fra år til år. I 2022 er medlemmer av Forskerforbundet den tredje gruppen.

Undersøkelsen er utført av Respons Analyse som en opinionsundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen, samt medlemmer av Norsk Journalistlag, Redaktørforeningen og Forskerforbundet. 

Nesten 2500 respondenter er intervjuet i årets undersøkelse, fordelt slik: 

Befolkning: 1136 (tilfeldig utvalg av befolkningen)

Forskere: 415 (medlemmer i Forskerforbundet)

Redaktører: 150 (medlemmer i Redaktørforeningen)

Journalister: 796 (medlemmer i Norsk Journalistlag)