«De unge vet at de har ingenting å tjene på å opprettholde idealet om ytringsfrihet,» hevdet en fremadstormende, ung, mannlig samfunnsdebattant på NRKs Verdibørsen høsten 2018. Omtrent samtidig kunne vi lese en profilert kvinnelig skribent hevde at ytringsfriheten «blir brukt til å trampe over andre mennesker, til å øke dominansen til allerede dominerende sosiale grupper, til å fremme den sterkeste makt».

Disse uttalelsene er typiske for en tendens i samtiden som ser på ytringsfriheten mer som en trussel enn som en mulighet. Ytringsfriheten, hevdes det, er et redskap «de sterke» bruker til å holde «de svake» nede. Disse holdningene til ytringsfriheten er umulig å forstå uten å ta høyde for et annet omdiskutert samtidsfenomen: identitetspolitikkens gjennomslag blant grupper som har sosial rettferdighet høyt på sin agenda. Disse gruppene har det til felles at de ser verden gjennom identitetspolitikkens privilegie- og offerhierarkier. Konkret gir dette seg uttrykk i krav om å scenenekte kontroversielle debattanter, og en ytringskultur som går langt i å akseptere at det er galt å skrive, tegne eller si noe som krenker andre. Bråket i kjølvannet av Nordiske Mediedagers invitasjon av Steve Bannon er et nærliggende eksempel på hvor utbredt disse holdningene til ytringsfriheten er blitt.

Mot dette synet vil andre innvende at ytringsfriheten historisk har vært den mest frigjørende retten verden har sett. Uten ytringsfrihet ville undertrykte grupper vært fratatt muligheten til å stå opp mot makten i samfunnet. Uten ytringsfriheten ville vi heller ikke hatt en sekulær stat, fordi kirkens ønske om å stemple religionskritikk som «blasfemi» aldri hadde møtt motstand. Uten frihet til å tenke, skrive, publisere og debattere fritt, blir alle andre politiske og sosiale rettigheter meningsløse. 

Samtidig kompliseres denne debatten av at sosiale medier er blitt en så dominerende tilstedeværelse i våre liv. Den offentlige debatten beveger seg raskere, den er blitt mer polarisert, og mainstream-medienes posisjon er blitt svekket. Fra mediehistorien vet vi at fremveksten av nye medier ofte endrer hvordan både politikk og samfunn virker. Mye tyder på at vi akkurat nå står midt i en slik brytningstid. Lederen for tankesmien Agenda, Tryggve Svensson, mener disse endringen har vært så dramatiske at han nylig foreslo at det bør settes ned en ny ytringsfrihetskommisjon som kan se nærmere på disse spørsmålene.

I årets Aarebrotsamtale stiller vi derfor spørsmålet: Er ytringsfriheten truet? Er forståelsen for ytringsfrihetens begrunnelse og demokratiske funksjon i ferd med å gå tapt? Eller er kravene om ytringsansvar og scenenekting tvert imot en positiv og naturlig tilpasning til livet i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn?

Årets panel består av Flemming Rose, Kamzy Gunaratnam, Anki Gerhardsen, Anine Kierulf og Lars Gule - under ledelse av Fredrik Solvang

Tegning: Roar Hagen

Medvirkende

Moderator Speakers
Anki Gerhardsen
(Journalist og kritiker)
Anine Kierulf
(Jurist og fagdirektør)
Lars Gule
(Førsteamanuensis)
Kamzy Gunaratnam
(Varaordfører)
Flemming Rose
(Senior Fellow, Cato Institute)